Livet i en dagligvareforretning er ikke bare pip-pip-pip. Det er også poser som revner, ølsalg som stenger og melk som lekker. Og noen ganger litt kjærlighet. Hvilken vei skal egentlig chipen på bankkortet?

søndag 21. juni 2009

Tilbud?

“Er det ikke tilbud på denne?”
“Eeh, hvordan jeg skal vite det, jeg bare jobber her.”

Jobben min består av å slå inn varer. Er de grønne på skjermen min er de på tilbud. Er de ikke grønne er de ikke på tilbud. Det er alt jeg vet, for jeg leser ikke den kundeavisen så innmari nøye som tydeligvis andre mennesker gjør.

Jeg vet heller ikke prisen på "denne", men jeg kan godt slå den inn og sjekke for deg.

tirsdag 2. juni 2009

Jesus døde ikke for gøy og ølsalget strenger klokken tre

Noen ganger, som dagen før helligdager, stenger ølsalget klokken tre. To minutter over tre er to minutter over ølsalg og jeg slår det ikke inn uansett.

Jeg: Hei. Ølsalget er dessverre stengt, så jeg får ikke solgt dette.
Kunde: Jammen, det var jo helt åpent der borte!
Jeg: Fordi klokken er to minutter over og du var antakelig der for mer enn to minutter siden og da kunne man fortsatt kjøpe øl.
Kunde: Dere kan nesten ikke lure kunder på den måten.
Jeg: Fortsatt; du var der antakelig for mer enn to minutter siden.

Han ble selvfølgelig fryktelig snurt og gretten. Jeg fikk alkohol og det fikk ikke han. Ha ha.

Rett etterpå kom det en mann og mente at vi burde hatt ølsalg til klokken seks. Ja, særlig når butikken stenger klokken fire.

Jesus døde ikke for gøy og butikken stenger klokken fire

Når det er 30 grader ute og strålende sol, er ikke det jeg vil mest i verden å sitte inne og pipe inn varer. Men må man så må man. Da skal du bare vite at når du kommer med en full handlevogn kvart over fire, så har jeg slått av vennligheten min. Butikken stenger klokken fire, og da vil jeg gjerne hjem. Jeg har faktisk et liv. Og når du kommer løpende inn ti på halv fem og ser at alle gitrene er rullet ned, så er det ikke noe som heter “bare en melk”.

Oss kasserere i mellom

Jeg var på Lambertseter i dag og mistet akkurat t-banen. I 30 svette grader, gikk jeg inn på Narvesen for å leke litt med airconditionen og kjøpe litt is. Idet jenta før meg skal til og betale, kommer det en middelaldrende dame:

Hun: Jeg har et spørsmål om barn bare!
Narvesen-gutt: På t-banen mener du?
Hun: Ja. Kan man ta med seg barn gratis i helgene?
Narvesen-gutt: Tror det bare er på lørdager.
Hun - nå tydelig irritert: Nei, nei, det er hele helgen.
Narvesen-gutt: Ja, om du har dagskort, så kan du vel det.
Hun - nå mer irritert: Nei, det er på fleksikort også!
Narvesen-gutt: Det står i alle fall bakpå kortene om du vil vite noe da.
Hun: Nei, her står det ingenting!
Narvesen-gutt i oppgitt og frekk tone (du vet når du prøver å ikke klikke i vinkel-tonefall): Ja, da vet du nok mer enn meg, dessverre.

Og damen snur seg, tydeligvis ganske gretten mot følget sitt (en gammel dame og et barn) igjen. Jeg er helt enig, mennesker som jobber på Narvesen burde vite alt. Alt annet er uakseptabelt!!!